/view/layout/skiptomaincontent
Nettsiden støtter ikke Internet Explorer lenger. Vi anbefaler deg å bytte til en annen nettleser, for å øke sikkerheten på nett. Les mer på Microsoft sine sider
Kommunevåpen for Oppdal

Oppdal Trøndelag fylke

Innbyggertall

7 001 personer

Areal

2 274 km2

På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan kommunen er berørt av klimarisiko. Bla deg gjennom fanene nedenfor for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Oppdal.

Sammenlign kommune

Klimarisiko i Oppdal

Klimagassutslipp per innbygger:
9,7 tonn CO2-ekv.
Største utslippskilde:
Jordbruk
Prosjekter med grønn finansiering i KBN:
4 prosjekter
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene:
2 tonn CO2-ekv.
Klimaendringer kan gi økt sannsynlighet for:
Kraftig nedbør
Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet.Dette vil også føre til mer overvann.
Regnflom
Det forventes flere og større regnflommer
Jord, flom og sørpeskred
Økt fare som følge av økte nedbørmengder
Stormflo
Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke

Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon

Klimagassutslipp i kommunen

68 096 tonn CO2-ekv.

Endring siste år

Økende 2,4 %

Utslipp per innbygger

9,7 tonn CO2-ekv.

Hva sier forskerne om framtidens klima - Oppdal?

Økt sannsynlighet
Kraftig nedbør
Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet.Dette vil også føre til mer overvann.
Regnflom
Det forventes flere og større regnflommer
Jord, flom og sørpeskred
Økt fare som følge av økte nedbørmengder
Stormflo
Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke
Mulig økt sannsynlighet
Tørke
Liten eller ingen nedbørøkning om sommeren og høyere temperaturer og økt fordampning gir økt fare for tørke
Isgang
Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger høyere opp i vassdragene. Nesten isfrie elver nær kysten.
Snøskred
Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder
Kvikkleireskred
Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred
Usikkert
Sterk vind
Trolig liten endring
Steinsprang og steinskred
Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene, men hovedsakelig av mindre steinspranghendelser
Fjellskred
Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred
Uendret eller mindre sannsynlighet
Snøsmelteflom
Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret

Denne klimaprofilen oppsummerer hvilke konkrete utslag klimaendringene kan gi i Oppdal og andre kommuner i samme fylke etter gammel fylkesstruktur, fram mot slutten av århundret. Profilen er basert på et scenario der de globale klimagassutslippene fortsetter i samme takt som de har gjort de siste tiårene (i rapportene til IPCC er dette kjent som RCP 8.5). Klimaprofilen er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter.

Prosjekter finansiert med grønt lån i KBN

Tabellene viser prosjekter i kommunene som har fått finansiering gjennom grønne lån i KBN. Grønne lån med rabattert rente tilbys kommunale prosjekter med tydelige miljø- og klimaambisjoner.

Antall grønne prosjekter:
0
Totalt utestående grønne lån:
0 mrd. kr.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene årlig:
N/A

KBN tilbyr grønne lån med rabattert rente til prosjekter i kommunal sektor med tydelige miljø- og klimaambisjoner. Disse lånene er finansiert med grønne obligasjoner.

Kontakt oss

Klimarisiko i næringer som er viktige for Oppdal

I oversikten har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i kommunen og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten. Oversikten er utarbeidet i samarbeid med CICERO.

Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting etter bosted (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.