Nettsiden støtter ikke Internet Explorer lenger. Vi anbefaler deg å bytte til en annen nettleser, for å øke sikkerheten på nett.
Les mer på Microsoft sine sider
På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan fylket er berørt av klimarisiko. Bla nedover for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Trøndelag.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene:
N/A
Viktige næringer i fylket som kan være klimarisiko-utsatte:
6,9%
Varehandel
Tiltak for å redusere biltrafikk kan påvirke plasseringen av kjøpesentre. Overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering kan påvirke handelsatferd.
2,5%
Landtransport og rørtransport
Økning i ekstremvær kan medføre økning i slitasje, skadeomfang på transportinfrastruktur og trafikkavbrudd. Bompenger, veiprising og nullutslippssoner kan påvirke lønnsomheten.
2,5%
Næringsmiddelindustri
Klimarisiko i andre land kan påvirke tilgangen til importerte råvarer. Konsumentene kan i økt grad være opptatt av matvarers karbonavtrykk.
Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon
Klimagassutslipp i fylket
2 896 183tonn CO2-ekv.
Endring siste år
-1,4%
Utslipp per innbygger
6,2tonn CO2-ekv.
Data hentet
Utslipp av klimagasser driver klimaendringer. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer.
Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Norge. Vi vil kunne se mer av både avgifter, karbonprising og forbud mot teknologier med utslipp. Dette innebærer en overgangsrisiko for fylkene. Nye reguleringer kan treffe fylkets egne utslipp og slik sett påføre fylket kostnader. Karbonintensive virksomheter som er viktige for regionen kan oppleve at etterspørsel, inntekter og selskapsverdi påvirkes. Du kan lese mer om hvordan det lokale næringslivet kan være eksponert for klimarisiko under fanen «næringsliv».
I hvilken grad et fylke og en fylkeskommune rår over utslippene i sitt område varierer. Det vil for eksempel være enklere å påvirke utslippene fra industri og egen virksomhet (gjennom virkemidler som tillatelser og anbud) enn utslipp fra store gjennomfartsårer som E6. Dette gjenspeiles også i risikoen: Store utslippskilder som fylket i mindre grad har råderett over, representerer som regel heller ikke stor klimarisiko for fylket.
Klimagassregnskapet omfatter utslippet fra tre ulike klimagasser. For å sammenligne oppvarmingseffekten (Global Warming Potential, GWP) disse har benyttes en felles enhet, tonn CO2-ekvivalenter. Karbondioksid (CO2) har GWP = 1, lystgass (N2O) har GWP = 298 og metan (CH4) har GWP = 25. Faktorene er hentet fra IPCCs fjerde hovedrapport, og er de samme som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet og i internasjonal rapportering. Kilde: metodenotatet tilhørende Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk.
Havnivåstigning og stormflo i Trøndelag
For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko. Oversikten viser omfanget av bygninger, veier og areal i fylket som kan komme til å være oversvømt i 2090, og som er sårbare ved stormflo henholdsvis i dag og i 2090. Havnivåstigning i 2090 er beregnet ut ifra øvre sannsynlige grense for utslippsscenario RCP 8.5, som er "verst tenkelig"-scenariet til FNs klimapanel. Det er dette scenarioet som brukes av Kartverket og som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sin veileder for planlegging i kystsonen.
Havnivåstigning i 2090
Laveste havnivåstigning i fylket
48cm
Høyeste havnivåstigning i fylket
63cm
Oversvømte områder ved beregnet middels høyvann i 2090
Bygninger
4 838stk
Veier
21,8km
Areal
47,7km2
Stormflo i dag og i 2090
Oversvømte områder ved 200-års stormflo nå
Bygninger
10 815stk
Veier
108,2km
Areal
111,8km2
Oversvømte områder ved 200-års stormflo i 2090
Bygninger
13 722stk
Veier
213,3km
Areal
144,5km2
Tallene er aggregerte tall for kystkommuner i Trøndelag.
Data hentet
For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko.
Veier, bygninger og infrastruktur kan oversvømmes, særlig ved høyvann eller stormflo. Dette kan føre til at verdien reduseres på både offentlige og private bygg, og at det blir dyrere å drive vedlikehold. Forsikringspremiene i utsatte områder kan også gå opp. For kommunene i fylket kan ansvarsrisiko komme til uttrykk ved regresskrav dersom man mot bedrevitende tillater utbygging i områder som er sårbare for havnivåstigning.
Grønne prosjekter i kommuner i Trøndelag
Oversikten viser prosjekter som er finansiert med grønne lån i KBN. Fra nedtrekksmenyen kan du velge om listen skal vise fylkeskommunens egne prosjekter eller prosjekter i regi av kommuner i Trøndelag.
Antall grønne prosjekter:
0
Totalt utestående grønne lån:
0 mrd. kr.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene årlig:
N/A
KBN tilbyr grønne lån med rabattert rente til prosjekter i kommunal sektor med tydelige miljø- og klimaambisjoner. Disse lånene er finansiert med grønne obligasjoner.
Klimarisiko i næringer som er viktige for Trøndelag
I oversikten har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i fylket og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten.
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Ingen
Utover lokalisering av virksomheter er det ingen åpenbare fysiske risikofaktorer for denne næringen.
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Tiltak for å redusere biltrafikk
Hva innebærer tiltak for å redusere biltraffikk, f.eks. flytting av traffikknutepunkter eller bomstasjoner, for plassering av kjøpesentre?
Høy alvorlighetsgrad
Overgang til sirkulærøkonomi
Hva innebærer overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering for detaljhandelen?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Middels alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig økt nedbør, økt nedbørsintensitet, flommer og overvann, endrete fryse-tine-sykluser eller flere skredhendelser for slitasje og skadeomfang på transportinfrastruktur og mengde trafikkavbrudd?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Svært høy alvorlighetsgrad
Overgang til nullutslipp i transportsektoren
Hva innebærer bompenger, nullutslippssoner og veiprising for gods- og persontransport med fossildrevne motorvogn? Hva vil det innebære hvis kunder av transporttjenester, f.eks. godstransport på vei, i økende grad etterspørr løsninger med lavere utslipp?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Klimarisiko i andre land
Hva ville klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer?
Høy alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva vil økning i ekstremvær som tørke eller ekstrem nedbør, og endring i værmønstre innebære for tilgang til råvarer og for produksjon av matvarer?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Endret konsumentadferd
Hva ville det innbære hvis konsumenter i økende grad etterspør informasjon om matvarenes karbonfotavtrykk? Hva vil det innebære hvis konsumeradferd endres i favør av matvarer med lavere karbonfotavtrykk?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Svært høy alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom, stormer eller havnivåstigning, for risikoen for mer erosjon, mengden og kvaliteten på avlinger, spredning av (nye) plante- og dyresykdommer?
Svært høy alvorlighetsgrad
Endring i værmønstre
Hva innebærer endring i værmønstre for vekstsesongen og overvintringsforholdene for planter?
Svært høy alvorlighetsgrad
Klimaendringer i andre land
Hva vil klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer , f. eks. soya?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Strengere regulering/høyere prising av klimagassutslipp
Hva vil fremtidige reguleringer for å redusere utslipp av klimagasser eller en høyere pris på utslipp innebære for maskinparken?
Høy alvorlighetsgrad
Endrede konsumentpreferanser
Hvordan kan lavere etterspørsel etter animalske produkter (kjøtt, meieriprodukter) påvirke jordbruket i kommunen?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig ekstrem nedbør, stormer, overvann og flom for anleggsvirksomhet, f.eks. angående skader og drenering?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Høy alvorlighetsgrad
Omstilling til fossilfri anleggsvirksomhet
Hva vil det innebære hvis kravene i offentlige utlysninger eller etterspørselen fra private prosjekteiere i økende grad krever fossilfrie byggeplasser og/eller rapportering av utslipp av klimagasser i byggefaser?
Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting etter bosted (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.
Skatteinntekter fra innbyggerne utgjør en viktig del av budsjettet til kommunene i fylket. Derfor er også det offentlige avhengig av at næringslivet i minst mulig grad rammes av klimaendringene (fysisk klimarisiko) og samtidig klarer seg godt i overgangen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko), slik at sysselsetting opprettholdes.