/view/layout/skiptomaincontent
Foto: Michael Fenton / Unsplash

Risiko og muligheter i ulike klimascenarioer

At klimaet er i endring er sikkert, men nøyaktig hvordan fremtiden blir kan være vanskelig å spå - det er mange mulige utfall som blant annet følger av hvilken klimapolitikk Norge og verden velger. På disse sidene presenterer vi samlinger med antakelser om hvordan landet vårt ser ut i tre ulike klimascenarioer. Disse kan brukes som utgangspunkt for scenarioanalyser.

Denne artikkelen er basert på en rapport som CICERO Senter for klimaforskning har skrevet på oppdrag fra KBN i 2020, der det er satt opp tre klimascenarioer med tilhørende antakelser om, og effekter på norsk økonomi generelt og kommunesektoren spesifikt. Forfattere: Borgar Aamaas, Reidun Marie Romundstad, Kristina Alnes og Miriam Stackpole Dahl, CICERO Senter for klimaforskning

Hva er et klimascenario?

Et scenario er et fremtidsbilde, en beskrivelse av hvordan fremtidig utvikling kan bli, eller et mål på hvordan man ønsker den skal bli. Å tenke i scenarioer kan for eksempel være nyttig for kommunal planlegging når man ikke er sikker på nøyaktig hvordan fremtiden blir.

Gå direkte til scenario 1 

 

I et scenario skal forutsetningene som er lagt til grunn på ulike områder henge sammen, for eksempel når det gjelder en realistisk sammenheng mellom økonomisk vekst og energibruk. Et scenario er ikke en prognose, men et sett scenarioer bør dekke mulige fremtidige utfall. Scenarioer kan for eksempel brukes av planleggere og beslutningstakere for å analysere situasjoner der utfallene er usikre.

Sosioøkonomiske utviklingsbaner eller Shared Socioeconomic Pathways (SSPer) er ulike fortellinger om hvordan verden utvikler seg frem til 2100, med fokus på hvordan utviklingen påvirker ulike grupper på forskjellig måter. Disse baserer seg på fremtidige endringer i demografi, utvikling, økonomi, livsstil, politikk, institusjoner, teknologi og ressurser. SSPene er utviklet av klimaforskere fra forskjellige modelleringsgrupper i fellesskap, hvor et formål var at dette skulle brukes av FNs klimapanel [1].

 

Det er laget fem ulike slike hovedfortellinger:

  • SSP1: Sustainability—Taking the green road, Bærekraft – den grønne veien
  • SSP2: Middle of the road, Middelveien
  • SSP3: Regional rivalry—A rocky road, Regional rivalisering – den humpete veien
  • SSP4: Inequality—A road divided, Ulikhet – den delte veien
  • SSP5: Fossil-fueled development—Taking the highway, Fossilbasert utvikling – motorveien

Vi har valgt å se på SSP1, SSP2 og SSP3 fordi de dekker mesteparten av utfallsrommet og gir ulike trender og utfordringer for norske kommuner.

For hver SSP er det laget en referansebane uten spesifikke klimatiltak – altså hva utslippene trolig vil bli uten nye politiske vedtak – og en rekke tiltaksbaner med ulik grad av tiltak – altså hva utslippene trolig vil bli med ulike klimapolitiske tiltak.

Representative concentration pathways (RCPer) er utslippsbaner (klimagasskonsentrasjoner) som brukes av FNs klimapanel og hvor det indikeres en klimaeffekt i 2100. Bak RCPene ligger det ikke fortellinger om hvilke samfunnstrender som styrer utviklingen.

SSPene og RCPene er i utgangspunktet uavhengige av hverandre, men utslippsbanen for en gitt SSP med et bestemt nivå med klimatiltak, vil kunne sammenfalle med en gitt RCP-bane. Dette gir mulighet for å definere kombinasjons-scenarioer som beskriver både samfunnstrender og fysiske klimaendringer fram mot 2100.

 

[1] https://www.carbonbrief.org/explainer-how-shared-socioeconomic-pathways-explore-future-climate-change

Kombinasjonsscenarioer gir antakelser om både utslipp og samfunnsutvikling

I de tre scenarioene vi beskriver her har vi tatt utgangspunkt i en SSP kombinert med en RCP. Den første er SSP1 i kombinasjon med RCP2.6 (SSP1-2.6) der SSP1 er fortellingen bak, mens tiltakene fører til en oppvarming på 2,6 W/m2 i 2100 [2]. De to andre er SSP2 med RCP4.5 (SSP2-4.5) og SSP3 med RCP7.0 (SSP3-7.0). Disse tre dekker mesteparten av spennet, fra små til store utfordringer både for gjennomføring av klimatiltak og for klimatilpasning. I SSP1-2.6 klarer vi Parisavtalen, mens SSP3-7.0 gir oss en økning i global temperatur på ca. 4 °C.

 

Våre tre hovedfortellinger er:

  • Bærekraft – den grønne veien (SSP1-2.6): I det grønne scenarioet gjennomføres kraftig klimapolitikk allerede fra 2020, utslippene går ned og verden når målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til to grader.
  • Middelveien – vi fortsetter som før (SSP2-4.5): I scenarioet der vi fortsetter som før tar det lengre tid å få på plass globale klimaavtaler og det tar lengre tid før politikken slår inn og tiltakene blir gjennomført. Verden klarer ikke å nå målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til to grader.
  • Regional rivalisering – den humpete veien (SSP3-7.0): I dette worst-case scenarioet er verden langt unna å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til to grader og de fysiske konsekvensene av klimaendringene blir høye også i Norge.

SSP4 og SSP5 er ikke brukt som utgangspunkt for scenarioene vi har utviklet. Hovedinnholdet i disse kan kort oppsummeres slik:

  • SSP4: I dette scenarioet er vi også et godt stykke unna å klare målet i Parisavtalen, men det som utmerker seg her er forskjeller mellom land og innad i land. Rike land omstiller seg gradvis, mens fattige land vil oppleve lite utvikling og treffes hardt av klimaendringene.
  • SSP5: I dette scenarioet satses det på å utvinne og forbruke mest mulig fossile brensler, som gir svært store klimaendringer. Samtidig er den teknologiske og økonomiske utviklingen stor og gir gode muligheter for å tilpasse oss klimaendringene.

Av de tre fortellingene vi presenterer her, passer SSP2 best med dagens utvikling, men det vil kreves en god del gjennomføring av klimapolitikk/-tiltak framover for å redusere utslippene nok til å passe inn i SSP2-4.5. Om det innføres kraftigere klimapolitikk sammen med flere banebrytende teknologigjennombrudd kan vi være på vei mot en fremtid som ligner mer på SSP1. Om de internasjonale klimaforhandlingene bryter sammen, for eksempel ved at flere høyutslippsland går ut av Parisavtalen, kan vi i stedet være på vei mot en fremtid med betydelig høyere oppvarming.

I scenarioene har vi beskrevet generelle trender, men i praksis vil styrken i klimaarbeidet variere mellom land og mellom kommuner. Det hjelper lite om noen norske kommuner følger den grønne veien, mens resten av Norge og verden ikke gjør det. En felles internasjonal dugnad er nødvendig for å muliggjøre SSP1.

​De tre scenarioene har forskjellige nivåer av fysisk risiko og overgangsrisiko (se tabeller og figurer under). Vi kan påvirke nivået av fysisk risiko ved å styrke eller svekke klimapolitikk og dermed øke eller redusere overgangsrisiko, men det må ikke tolkes til at det totale risikobildet er likt i de forskjellige scenarioene. Høy oppvarming vil ha betydelig større sosiale og økonomisk konsekvenser enn kraftig klimapolitikk. Som beskrevet over vil en fremtid som ligner SSP1-2.6 (Middelveien) kreve kraftig klimapolitikk og dermed er det høy overgangsrisiko i dette scenarioet. Klimapolitikken fungerer i dette scenarioet og den fysiske klimarisikoen er lav. Til motsetning er det lav overgangsrisiko i SSP3 7.0 (Den humpete veien), men høy fysisk risiko. I SSP2-4.5 (Middelveien) er det i 2050 lavere overgangsrisiko enn i SS1-2.6 (Bærekraft) og lavere fysisk risiko enn SSP3-7.0 (Den humpete veien). 

Fysisk risiko (basert på temperatur)

 

2030

2050

2100

Bærekraft

Lav

Lav

Lav

Middelveien

Lav

Middels

Høy

Den humpete veien

Lav

Høy

Høy

 

Overgangsrisiko (basert på karbonpris)

 

2030

2050

2100

Bærekraft

Høy

Høy

Middels

Middelveien

Middels

Middels

Høy

Den humpete veien

Lav

Lav

Lav

 

Capture.JPG

 

[2] Tallet viser til strålingspådrivet i 2100. Strålingspådriv er energi som tas opp av jorden på grunn av økt drivhuseffekt. Det måles i watt per kvadratmeter (W/m2). Jo høyere tall, jo sterkere global oppvarming.

Last ned materiell