Vestland fylke

Utslipp av klimagasser driver klimaendringer. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer. Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Norge. Vi vil kunne se mer av både avgifter, karbonprising og forbud mot teknologier med utslipp. Dette innebærer en overgangsrisiko for fylkene. Nye reguleringer kan treffe fylkets egne utslipp og slik sett påføre fylket kostnader. Karbonintensive virksomheter som er viktige for regionen kan oppleve at etterspørsel, inntekter og selskapsverdi påvirkes. Du kan lese mer om hvordan det lokale næringslivet kan være eksponert for klimarisiko under fanen «næringsliv». I hvilken grad et fylke og en fylkeskommune rår over utslippene i sitt område varierer. Det vil for eksempel være enklere å påvirke utslippene fra industri og egen virksomhet (gjennom virkemidler som tillatelser og anbud) enn utslipp fra store gjennomfartsårer som E6. Dette gjenspeiles også i risikoen: Store utslippskilder som fylket i mindre grad har råderett over, representerer som regel heller ikke stor klimarisiko for fylket.

Store punktutslipp fra landbasert industri anses å være en god proxy for overgangsrisiko. Dette er fordi det er sannsynlig at virksomheter som slipper ut mye klimagasser blir møtt med strenge pålegg i fremtiden, i kombinasjon med at det for noen vil være redusert etterspørsel etter varene som produseres. 

Dersom disse virksomhetene i tillegg sysselsetter en stor andel av den lokale arbeidsstokken forsterkes risikoen gjennom at lokalsamfunnet kan oppleve at mange arbeidsplasser bortfaller samtidig (en "hjørnesteinseffekt"). Dette kan ha dramatiske effekter på budsjetter ettersom skatteinngangen reduseres. 

Klimagassregnskapet omfatter utslippet fra tre ulike klimagasser. For å sammenligne oppvarmingseffekten (Global Warming Potential, GWP) disse har benyttes en felles enhet, tonn CO2-ekvivalenter. Karbondioksid (CO2) har GWP = 1, lystgass (N2O) har GWP = 298 og metan (CH4) har GWP = 25. Faktorene er hentet fra IPCCs fjerde hovedrapport, og er de samme som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet og i internasjonal rapportering. Kilde: metodenotatet tilhørende Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk.