Rogaland fylke
Innbyggertall
Areal
På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan fylket er berørt av klimarisiko. Bla nedover for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Rogaland.
Klimarisiko i Rogaland
Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon
Klimagassutslipp i fylket
Endring siste år
Utslipp per innbygger
Utslipp fra landbasert industri i Rogaland
Noen virksomheter er pålagt å rapportere til Miljødirektoratet fordi virksomheten er forbundet med store utslipp og/eller stor miljørisiko. Indikatorene som rapporteres er blant andre årlige utslipp, produksjonsmengde, forbruk av energi, mengde avfall og farlig avfall. I tabellen nedenfor vises utslipp fra rapporteringspliktige virksomheter i Rogaland i 2022.
Utslippskilden(e) er medregnet i fylkets utslippsregnskap.
Oversikten viser kun landbasert industri. Utslipp fra offshore-virksomhet, avløpsanlegg og deponier vises ikke her.
Data hentetStore punktutslipp fra landbasert industri anses å være en god proxy for overgangsrisiko. Dette er fordi det er sannsynlig at virksomheter som slipper ut mye klimagasser blir møtt med strenge pålegg i fremtiden, i kombinasjon med at det for noen vil være redusert etterspørsel etter varene som produseres.
Dersom disse virksomhetene i tillegg sysselsetter en stor andel av den lokale arbeidsstokken forsterkes risikoen gjennom at lokalsamfunnet kan oppleve at mange arbeidsplasser bortfaller samtidig (en "hjørnesteinseffekt"). Dette kan ha dramatiske effekter på budsjetter ettersom skatteinngangen reduseres.
Klimagassregnskapet omfatter utslippet fra tre ulike klimagasser. For å sammenligne oppvarmingseffekten (Global Warming Potential, GWP) disse har benyttes en felles enhet, tonn CO2-ekvivalenter. Karbondioksid (CO2) har GWP = 1, lystgass (N2O) har GWP = 298 og metan (CH4) har GWP = 25. Faktorene er hentet fra IPCCs fjerde hovedrapport, og er de samme som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet og i internasjonal rapportering. Kilde: metodenotatet tilhørende Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk.
Havnivåstigning og stormflo i Rogaland
For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko. Oversikten viser omfanget av bygninger, veier og areal i fylket som kan komme til å være oversvømt i 2090, og som er sårbare ved stormflo henholdsvis i dag og i 2090. For fremtidig havnivåstigning er det tatt høyde for øvre sannsynlige grense for utslippsscenario RCP 8.5. Dette er et scenario utarbeidet i forbindelse med FNs klimapanels femte hovedrapport, og representerer et scenario med høye klimagassutslipp og uten effektiv politikk for utslippsreduksjon. Det er dette scenarioet som brukes av Kartverket og som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sin veileder for planlegging i kystsonen.
Havnivåstigning i 2090
Laveste havnivåstigning i fylket
Høyeste havnivåstigning i fylket
Oversvømte områder ved beregnet middels høyvann i 2090
Bygninger
Veier
Areal
Stormflo i dag og i 2090
Oversvømte områder ved 200-års stormflo nå
Bygninger
Veier
Areal
Oversvømte områder ved 200-års stormflo i 2090
Bygninger
Veier
Areal
Tallene er aggregerte tall for kystkommuner i Rogaland.
Vi har for tiden ingen data for Prosjekter i kommuner
Vi har for tiden problemer med å vise data
Kontakt oss
Klimarisiko i næringer som er viktige for Rogaland
I oversikten har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i fylket og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten.
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Ingen Utover lokalisering av virksomheter er det ingen åpenbare fysiske risikofaktorer for denne næringen. |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Høy alvorlighetsgrad Tiltak for å redusere biltrafikk | Hva innebærer tiltak for å redusere biltraffikk, f.eks. flytting av traffikknutepunkter eller bomstasjoner, for plassering av kjøpesentre? |
Høy alvorlighetsgrad Overgang til sirkulærøkonomi | Hva innebærer overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering for detaljhandelen? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Middels alvorlighetsgrad Ekstremvær (skade og tilpasning) | Hva innebærer økning i ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom eller havnivåstigning, for olje- og gassvirksomhet og bergverksdrift? |
Middels alvorlighetsgrad Kravspesifikasjoner fra kunder | Hva vil konsekvensene være for etterspørselen etter spesialtjenester fra disse sektorene, f.eks. mtp. kravspesifikasjoner? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Svært høy alvorlighetsgrad Redusert etterspørsel pga. lavere aktivitet i olje- og gassvirksomhet | Hva ville det innebære hvis etterspørselen etter spesialiserte tjenester for utvinning av olje og gass faller pga. redusert aktivitet og utfasing av sektoren over de neste 30 årene? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Høy alvorlighetsgrad Ekstremvær (skade og tilpasning) | Hva innebærer økning av ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom eller havnivåstigning for konstruksjon og drift av onshore- og offshore installasjoner? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Svært høy alvorlighetsgrad Lavere aktivitet | Hva vil det bety dersom aktiviteten i olje- og gassnæringen blir lavere pga. regulering, karbonprising eller lav etterspørsel? |
Svært høy alvorlighetsgrad Utfasning av utvinning | Hva vil det innebære hvis utfasing av olje- og gassvirksomheten over de neste 30 årene blir det mest sannsynlige scenarioet? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Svært høy alvorlighetsgrad Ekstremvær (skade og tilpasning) | Hva innebærer økning i ekstremvær, f.eks. tørke, ekstrem nedbør, flom, stormer eller havnivåstigning, for risikoen for mer erosjon, mengden og kvaliteten på avlinger, spredning av (nye) plante- og dyresykdommer? |
Svært høy alvorlighetsgrad Endring i værmønstre | Hva innebærer endring i værmønstre for vekstsesongen og overvintringsforholdene for planter? |
Svært høy alvorlighetsgrad Klimaendringer i andre land | Hva vil klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer , f. eks. soya? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Høy alvorlighetsgrad Strengere regulering/høyere prising av klimagassutslipp | Hva vil fremtidige reguleringer for å redusere utslipp av klimagasser eller en høyere pris på utslipp innebære for maskinparken? |
Høy alvorlighetsgrad Endrede konsumentpreferanser | Hvordan kan lavere etterspørsel etter animalske produkter (kjøtt, meieriprodukter) påvirke jordbruket i kommunen? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Middels alvorlighetsgrad Ekstremvær (skade og tilpasning) | Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig økt nedbør, økt nedbørsintensitet, flommer og overvann, endrete fryse-tine-sykluser eller flere skredhendelser for slitasje og skadeomfang på transportinfrastruktur og mengde trafikkavbrudd? |
Risiko | Konsekvenser |
---|---|
Svært høy alvorlighetsgrad Overgang til nullutslipp i transportsektoren | Hva innebærer bompenger, nullutslippssoner og veiprising for gods- og persontransport med fossildrevne motorvogn? Hva vil det innebære hvis kunder av transporttjenester, f.eks. godstransport på vei, i økende grad etterspørr løsninger med lavere utslipp? |
Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting etter bosted (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.
Vi har for tiden ingen data for [blockname]
Vi har for tiden problemer med å vise data