/view/layout/skiptomaincontent
Nettsiden støtter ikke Internet Explorer lenger. Vi anbefaler deg å bytte til en annen nettleser, for å øke sikkerheten på nett. Les mer på Microsoft sine sider
Fylkesvåpen for Rogaland

Rogaland fylke

Innbyggertall

492 350 personer

Areal

9 377 km2

På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan fylket er berørt av klimarisiko. Bla nedover for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Rogaland.

Sammenlign fylke

Klimarisiko i Rogaland

Klimagassutslipp per innbygger:
8,6 tonn CO2-ekv.
Største utslippskilde:
Industri, olje og gass
Prosjekter med grønn finansiering i KBN:
0 prosjekter
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene:
N/A
Viktige næringer i fylket som kan være klimarisiko-utsatte:
6,8%
Varehandel
Tiltak for å redusere biltrafikk kan påvirke plasseringen av kjøpesentre. Overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering kan påvirke handelsatferd.
5,2%
Tjenester til olje og bergverk
Både ekstremvær, endringer i kravspesifikasjoner og eventuell lavere aktivitet i olje- og gassektoren kan påvirke etterspørselen etter spesialiserte tjenester.
4,1%
Utvinning av olje og naturgass
Ekstremvær kan påvirke konstruksjon og drift. Karbonprising og utfasing av olje- og gassproduksjon kan påvirke aktivitetsnivå og lønnsomhet.

Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon

Klimagassutslipp i fylket

4 218 172 tonn CO2-ekv.

Endring siste år

Økende 0,4 %

Utslipp per innbygger

8,6 tonn CO2-ekv.

Utslipp fra landbasert industri i Rogaland

Noen virksomheter er pålagt å rapportere til Miljødirektoratet fordi virksomheten er forbundet med store utslipp og/eller stor miljørisiko. Indikatorene som rapporteres er blant andre årlige utslipp, produksjonsmengde, forbruk av energi, mengde avfall og farlig avfall. I tabellen nedenfor vises utslipp fra rapporteringspliktige virksomheter i Rogaland i 2022.

Utslippskilden(e) er medregnet i fylkets utslippsregnskap.

Oversikten viser kun landbasert industri. Utslipp fra offshore-virksomhet, avløpsanlegg og deponier vises ikke her.

Data hentet

Havnivåstigning og stormflo i Rogaland

For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko. Oversikten viser omfanget av bygninger, veier og areal i fylket som kan komme til å være oversvømt i 2090, og som er sårbare ved stormflo henholdsvis i dag og i 2090. For fremtidig havnivåstigning er det tatt høyde for øvre sannsynlige grense for utslippsscenario RCP 8.5. Dette er et scenario utarbeidet i forbindelse med FNs klimapanels femte hovedrapport, og representerer et scenario med høye klimagassutslipp og uten effektiv politikk for utslippsreduksjon. Det er dette scenarioet som brukes av Kartverket og som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sin veileder for planlegging i kystsonen.

Havnivåstigning i 2090

Laveste havnivåstigning i fylket

61 cm

Høyeste havnivåstigning i fylket

81 cm

Oversvømte områder ved beregnet middels høyvann i 2090

Bygninger

7 493 stk

Veier

47,2 km

Areal

15,6 km2

Stormflo i dag og i 2090

Oversvømte områder ved 200-års stormflo nå

Bygninger

10 558 stk

Veier

67,7 km

Areal

25 km2

Oversvømte områder ved 200-års stormflo i 2090

Bygninger

13 600 stk

Veier

140,1 km

Areal

40,2 km2

Tallene er aggregerte tall for kystkommuner i Rogaland.

Grønne prosjekter i kommuner i Rogaland

Oversikten viser prosjekter som er finansiert med grønne lån i KBN. Fra nedtrekksmenyen kan du velge om listen skal vise fylkeskommunens egne prosjekter eller prosjekter i regi av kommuner i Rogaland.

Antall grønne prosjekter:
0
Totalt utestående grønne lån:
0 mrd. kr.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene årlig:
N/A

KBN tilbyr grønne lån med rabattert rente til prosjekter i kommunal sektor med tydelige miljø- og klimaambisjoner. Disse lånene er finansiert med grønne obligasjoner.

Kontakt oss

Klimarisiko i næringer som er viktige for Rogaland

I oversikten har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i fylket og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten.

Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting etter bosted (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.