Bærekraft - den grønne veien
I det grønne scenarioet har vi allerede fra 2020 gjennomført kraftig klimapolitikk, utslippene går ned og verden når målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til to grader. Det er godt og effektivt samarbeid lokalt, nasjonalt og globalt.
Myndigheter, næringsliv og innbyggere er med på omstillingen til et mer bærekraftig lavutslippssamfunn. Det er mindre behov for klimatilpasning fordi konsekvensene av klimaendringene begrenses, men det investeres likevel i nødvendig tilpasning. Den teknologiske utviklingen går raskt. Olje- og gassektorens rolle er overtatt av nye næringer som bidrar til økonomisk vekst i Norge gjennom hele århundret. Natur og miljø er godt ivaretatt, og kommunene har evnet å skape attraktive og levende sentrum.
Hvordan ser økonomien ut i dette scenarioet?
Den økonomiske ulikheten både mellom og innad i land er redusert, også i Norge. Fordi vi har funnet nye næringer, er det fortsatt god økonomisk vekst både nasjonalt og globalt, men det blir også et skifte mot større vektlegging av livskvalitet, delvis på bekostning av hvor stor den økonomiske veksten kunne vært. Den teknologiske utviklingen skjer raskt og gir stor effektivitet og fornybar teknologi, som igjen betyr lave kostnader for utbygging av fornybar energi.
Den globale oljeprisen er lav. Den globale oljeproduksjonen reduseres betydelig allerede fra 2020-tallet mot et lavt nivå mot slutten av århundret. Gassproduksjonen øker fram til 2040 før den reduseres. På grunn av reduksjon i olje og gass er det lav karbonfangst og -lagring (CCS) for den sektoren, mens CCS for biomasse er høy. CCS er også viktig for deler av industrien, som for eksempel Langskip.
Den nasjonale økonomiske veksten vedvarer utover hele århundret. Olje- og gassektoren spiller en mindre rolle og nye grønne næringer gir økonomisk vekst. Norge er fortsatt en energinasjon, men olje og gass trappes raskt og tidlig ned og er i stor grad byttet ut med fornybare kilder som for eksempel biodrivstoff, samt hydrogen. I tillegg til det vi produserer nasjonalt, vil vi være avhengig av bærekraftig biodrivstoff fra utlandet. Overgangen vil føre med seg en betydelig risiko for dagens høyutslippssektorer. Rask teknologiutviklingen støttet av politikk vil få store konsekvenser for selskaper som er sene til å tilpasse forretningsmodellen sin. En stor omveltning forventes i norsk økonomi, og det vil være overraskende om alle de nåværende olje- og gasselskapene klarer å omstille seg. Internasjonal handel ligger på et nivå omtrent som i dag, likt som i middelvei-scenarioet, men mye høyere enn i worst-case-scenarioet.
Kommunen har gått fra å være tjenesteprodusent til samfunnsaktør og har fått med befolkningen og næringslivet på radikal omstilling og radikal innovasjon. Norske bedrifter har fortsatt tilgang til internasjonale markeder og det er nye muligheter for å eksportere lavutslippsteknologi. Norske forbrukere opplever den samme tilgangen til internasjonale varer. De tapte arbeidsplassene i den fossile sektoren er overtatt av nye høyteknologiske bedrifter og kommunen tilrettelegger for omstillingen. Kommunene driver by- og stedsutvikling på en ny måte for å sikre omstillingen til lavutslippssamfunnet. Småkommuner kan lettere teste ut nye teknologiske muligheter.
Klikk på boksene nedenfor for å lese mer om hvordan ulike deler av økonomien kan bli påvirket i dette scenarioet.
Eiendom og infrastruktur
Det er innført restriksjoner på hvor man kan bygge. Det er for eksempel ikke lenger lov å bygge i områder med stor risiko for flom og skred, og svært utsatte områder er fraflyttet. Det gjøres investeringer i klimatilpasning for å sikre eksisterende bygg og infrastruktur, og eksisterende offentlig og private bygg energieffektiviseres. Både bedrifter og privatpersoner etterspør miljøvennlige bygg, og offentlige anskaffelser støtter opp om dette. I tillegg til energiforbruk er det høy bevissthet rundt materialbruk, og sirkulærøkonomi blir et viktig prinsipp for byggebransjen. Det er gjort investeringer i oppgradering av vann- og avløpssystemene slik at det tross økt nedbør ikke blir uforholdsmessige store problemer med økt overvann.
Transport
I dette scenarioet har det vært endring i utslipp fra eksisterende transportmidler (omstilling fra fossil-biler til el-biler) og omstilling til mer bruk av andre transportformer som sykkel og gange, samtidig som behovene for transport endres gjennom kortere reisevei og sjeldnere reisebehov (fortetting, kortere vei til jobb og butikk, mer hjemmekontor). Mye av transporten er elektrifisert eller bruker andre former for nullutslippsdrivstoff. Nasjonale myndigheter, kommuner, nettselskap og private aktører samarbeider om utbygging av ladeinfrastruktur for å tilrettelegge for overgangen. Det er bygget ut fullstendige og fleksible transportnettverk som består av en blanding av selvkjørende busser, bildeling og elbiler. Byplanlegging støtter brukere av fleksible transportløsninger og minimalt transportbehov ved for eksempel å legge ny utbygging til kollektive knutepunkt og legge servicetilbud i nærheten av boligområder. I storbyene er det også flere bilfrie områder.
Energi
Noe mer nedbør vil øke elektrisitetsproduksjonen fra eksisterende vannkraft. Samtidig vil store effektivitetsforbedringer, bruk av ny teknologi og endrede vaner redusere energiforbruket selv om man gjennomgår en elektrifisering. Europeisk samarbeid om strøm gjør at norske vannkraftverk kan produsere og selge strøm når elektrisitetsprisene er på det høyeste i naboregionene. Det blir noe mer vindkraftutbygging, enten til lands eller til havs. Der hvor elektrifisering er vanskelig (tungtransport, sjøfart og luftfart), brukes biodrivstoff og hydrogen. Det meste av biodrivstoff som brukes vil være bærekraftig, dvs. som ikke fører til avskoging eller hindrer matproduksjon til verdens befolkning.
Landbruk
Folk endrer matvanene sine og spiser mindre kjøtt. Når den nasjonale etterspørselen etter kjøtt går ned, gir det utfordringer for det kjøttbaserte norske landbruket. Samtidig kan vi forvente en større overgang til frukt, bær- og grønnsaksproduksjon på grunn av større etterspørsel og lengre vekstsesong. De jordbruksområdene med det mildeste klimaet er best stilt til økt frukt, bær- og grønnsaksproduksjon og kjøttproduksjon fortsettes bare i de områdene hvor alternativer ikke er mulig.
Økningen i ekstremvær både i Norge og i andre deler av verden påvirker både produksjon av og prisene på importert mat. Det betyr igjen at norsk matproduksjon blir mer konkurransedyktig på pris og at produksjonen begynner å endre seg mot mer bærekraftig planteproduksjon i Norge.
Havbruk og fiskeri
I takt med at kjøttkonsumet per innbygger går ned, vil det bli større etterspørsel etter fisk, som har lavere karbonavtrykk enn rødt kjøtt. Dette gir store muligheter for oppdrettsnæringen og fiskerinæringen langs hele kysten. Det vil også være en omstilling i sektoren med elektrifisering av oppdrettsanlegg og fartøy og mot bedre utnyttelse av ressursene. Samtidig kan mer av produksjonen komme til å flytte på land, og dermed er det også en fare for at den flyttes ut av Norge og nærmere markedene i andre land. Dette er en særlig risiko for den andelen av norsk laks som fraktes med fly til Asia eller andre fjerntliggende områder. Flyfrakt øker utslippene assosiert med laks betraktelig og det er høy miljøbevissthet blant forbrukere verden over.
Shipping
Norge har satset på bærekraftig shipping og denne næringen har blitt en eksportindustri. Dette er en sektor hvor vi har lykkes med radikal innovasjon. Vi har fortsatt suksessen med elektrifisering av innlandsfartøy og det er utviklet lavutslippsteknologier basert på ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff for langdistansefartøy som i dag bruker det mest forurensende drivstoffet.
Turisme
Det er gode tider for turismen i Norge. Mens det i sørligere strøk i Europa er blitt nesten for varmt om sommeren og det er mindre snø om vinteren ved andre utenlandske feriedestinasjoner, er det varmere i Norge om sommeren og fortsatt snø om vinteren i de nordlige og høyere strøkene. Derfor benytter en god del utenlandske turister – som har god råd i dette scenarioet – og norske turister seg av Norge som feriedestinasjon.
Bosettingsmønster
Kommunene har evnet å skape attraktive og levende sentrum som innbyggerne bruker. Veier og parkeringsplasser er byttet ut med grøntområder, kafeer og restauranter. Dette gjør at folk har lyst til å bosette seg i kommunene. Vi jobber mer digitalt hjemmefra og dermed har også flere muligheten til å flytte til mindre tettsteder og småbyer. Økt urbanisering foregår også i Norge, ikke nødvendigvis til de store byene, men til lokale sentra (mer enn 2000 innbyggere) i stedet for en mer spredt beboelse i større deler av landet.
Livskvalitet
Naturen og miljøet er tatt vare på og kommunen tilrettelegger for bærekraftige friluftsområder som brukes aktivt av befolkningen og turister. Det er et større fokus på bærekraft som endrer forbruksmønsteret. Vi velger oftere naturopplevelser og lokale spesialiteter framfor lange flyreiser og eksotisk mat. Norske forbrukere kan fortsatt spise avocado og mango året rundt om vi ønsker det, men det er sannsynlig at vi blir flinkere til å velge matvarer avhengig av sesongen.
Hva slags klimaendringer får vi i dette scenarioet?
I dette scenarioet har verden nådd Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til under 2 grader. I 2030 er den globale temperaturøkningen på 1,5 grader og i 2050 er det globalt 1,8 grader varmere sammenliknet med før-industriell tid. Temperaturøkningen har da stoppet opp og holder seg på 1,8 grader også i 2100. Men temperaturøkningen er imidlertid ikke den samme over hele kloden. Så mot slutten av århundret (2071-2100) er det i gjennomsnitt blitt 2,6 grader varmere i Norge. Men hvor stor økningen er vil variere mellom ulike steder i landet. Størst temperaturøkning vil det være i nordlige og indre strøk. I 2030 er det ingen forskjell mellom de tre scenarioene, i 2050 er det liten forskjell, men i 2100 er det stor forskjell mellom de tre scenarioene i global gjennomsnittlig temperaturøkning.
Til tross for at temperaturøkningen i dette scenarioet er mindre enn i de to andre, vil det likevel være økt risiko for ekstremvær. Det vil bli noe våtere og vi får mer ekstremnedbør, oftere og mer intenst enn i dag, men i noe mindre omfang enn i middelvei-scenarioet. Vi vil i Norge få mer flom-, jord-, stein- og leirskred. Og det vil om sommeren bli økt risiko for tørke som vil øke skogbrannfaren.
Mot slutten av århundret får vi over hele landet en lengre vekstsesong [1], men det er regionale forskjeller. Enkelte ytre kyststrøk fra Nord-Vestlandet og nordover til Finnmark kan få ca. en måned lengre vekstsesong, mens det for de fleste områder i landet blir i underkant av en måned.
Havnivået stiger, men på grunn av landheving som fortsatt pågår etter istiden, er den forholdsmessige havstigningen i Norge noe lavere enn i verden for øvrig. Havnivået vil mest sannsynlig bli fra 10 cm lavere til 30 cm høyere i slutten av århundret, men kan i verste fall bli fra 10 cm høyere til 55 cm høyere. Den laveste økningen får vi innerst i fjordene, den høyeste langs kysten.
Alt i alt betyr dette at de fysiske konsekvenser av klimaendringer i Norge vil være der, men de er betydelig mindre enn i de andre scenarioene. Men allerede i dag opplever vi klimaendringer i Norge, og vi kommer oss ikke unna det uansett framtidsscenario. Grovt sett vil graden av klimaendringer være økt med 50 prosent i 2050 sammenlignet det nivået med klimaendringer vi har i dag.
[1] Både vekstsesongens lengde og endringer av denne relativt til perioden 1971–2000 er beregnet for perioden 2071-2100 på grunnlag av medianverdiene av framskrivningene for RCP4.5 og RCP8.5
Klimatilpasning
De globale utfordringene med klimatilpasning i dette scenarioet er lave sammenlignet med de andre scenarioene, men høyere enn i dag. Dette skyldes både samfunnsmessige og teknologiske forhold, og grad av klimaendring. Befolkingen er høyt utdannet og ressurssterke, både i Norge og mange andre steder i verden, og det er høy grad av god styring og teknologiutvikling. Mange intakte økosystemer bidrar også til kapasiteten.
Miljø og naturressurser
Det er sterke reguleringer på bruk av landareal for å unngå uheldige miljøkonsekvenser, og høy vekst i jordbruksavlinger (0,51 prosent/år). Endring av matvaner bidrar til at det blir stor omstilling bort fra husdyr til annen matproduksjon. Produksjon og forbruksmønstre er endret i retning sirkulær økonomi, med fokus på bedre ressursutnyttelse, redusert avfallsproduksjon og redusert matsvinn.
Hva slags klimapolitikk har vi i dette scenarioet?
I dette scenarioet har vi allerede fra 2020 gjennomført kraftig klimapolitikk i Norge og internasjonalt. Dette er i tråd med regjeringens klimaplan som legger opp til 45 prosents reduksjon i de ikke-kvotepliktige utslippene frem til 2030 og EUs ambisjoner om 50-55 prosents utslippskutt. Politikken slår også raskere inn enn i de andre scenarioene. Det er et effektivt internasjonalt samarbeid, men også effektivt klimaarbeid nasjonalt og regionalt. Arbeidet i UNFCCC globalt fungerer bra. Alle kommuner i Norge har dedikerte ressurser til klimaarbeid og opplever å få gjennomført effektiv klimapolitikk uten for mange barrierer. Både forbud, restriksjoner og frivillige tiltak tas i bruk. For eksempel kan vi forvente tiltak for å trappe ned oljeindustrien, som stans i nye felt og økte avgifter. Her ligger det store økonomiske og politiske utfordringer, men som i stor grad løses i dette scenarioet. Det er også sannsynlig at både offentlige tiltak og privat finansiering bidrar til å bygge opp nye grønne industrier. Det er små utfordringer med gjennomføring av klimatiltak både globalt og i Norge, og kommunene lykkes i omstillingen.
Den globale karbonprisen øker fra 9 dollar i 2020 til 140 dollar i 2100.
Klimakur 2030 viser eksempler på klimatiltak som gjennomføres i Norge i dette scenarioet. En samlet gjennomføring av tiltakene krever adferdsendringer, teknologiutvikling og rask innføring av virkemidler. Samlet sett inkluderer tiltakene storstilt elektrifisering, ikke bare for veigående kjøretøy, men også innen bygg- og anleggsvirksomhet og innen sjøfart, fiske og havbruk. Dette krever en omfattende utbygging av infrastruktur både for lading og for landstrøm. Tiltakene øker også etterspørselen etter avansert flytende biodrivstoff basert på rester og avfallsressurser (for eksempel fra skogbruk og treindustri), og biogass.