Nettsiden støtter ikke Internet Explorer lenger. Vi anbefaler deg å bytte til en annen nettleser, for å øke sikkerheten på nett.
Les mer på Microsoft sine sider
På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan kommunen er berørt av klimarisiko. Bla deg gjennom fanene nedenfor for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Nordre Follo.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene:
77
tonn CO2e
Klimarisiko i næringer som er viktige for Nordre Follo
6,8%
Varehandel
Tiltak for å redusere biltrafikk kan påvirke plasseringen av kjøpesentre. Overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering kan påvirke handelsatferd.
2,3%
Landtransport og rørtransport
Økning i ekstremvær kan medføre økning i slitasje, skadeomfang på transportinfrastruktur og trafikkavbrudd. Bompenger, veiprising og nullutslippssoner kan påvirke lønnsomheten.
1,6%
Transporttjenester og lagring
Ekstremvær kan medføre økt slitasje, skadeomfang og mengde trafikkavbrudd. Det kan ventes økt fokus på overgang til nullutslipp i transportsektoren.
Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon
Klimagassutslipp i kommunen
101 412tonn CO2e
Endring siste år
0,7%
Utslipp per innbygger
1,6tonn CO2e
Data hentet
Utslipp av klimagasser driver klimaendringer. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer.
Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Norge. Vi vil kunne se mer av både avgifter, karbonprising og forbud mot teknologier med utslipp. Dette innebærer en overgangsrisiko for kommunene. Nye reguleringer kan treffe kommunens egne utslipp og slik sett påføre kommunen kostnader. Karbonintensive virksomheter som er viktige for kommunen kan oppleve at etterspørsel, inntekter og selskapsverdi påvirkes. Du kan lese mer om hvordan det lokale næringslivet kan være eksponert for klimarisiko under fanen «næringsliv».
I hvilken grad en kommune rår over utslippene i sitt område varierer. Det vil for eksempel være enklere å påvirke utslippene fra industri og egen virksomhet (gjennom virkemidler som tillatelser og anbud) enn utslipp fra store gjennomfartsårer som E6. Dette gjenspeiles også i risikoen: Store utslippskilder som kommunen i mindre grad har råderett over, representerer som regel heller ikke stor klimarisiko for kommunen.
Utslipp fra landbasert industri i Nordre Follo
Noen virksomheter er pålagt å rapportere til Miljødirektoratet fordi virksomheten er forbundet med store utslipp og/eller stor miljørisiko. Indikatorene som rapporteres er blant andre årlige utslipp, produksjonsmengde, forbruk av energi, mengde avfall og farlig avfall. I tabellen nedenfor vises utslipp fra rapporteringspliktige virksomheter i Nordre Follo i 2022.
Utslippskilden(e) er medregnet i kommunens utslippsregnskap.
Oversikten viser kun landbasert industri. Utslipp fra offshore-virksomhet, avløpsanlegg og deponier vises ikke her.
Store punktutslipp fra landbasert industri anses å være en god proxy for overgangsrisiko. Dette er fordi det er sannsynlig at virksomheter som slipper ut mye klimagasser blir møtt med strenge pålegg i fremtiden, i kombinasjon med at det for noen vil være redusert etterspørsel etter varene som produseres.
Dersom disse virksomhetene i tillegg sysselsetter en stor andel av den lokale arbeidsstokken forsterkes risikoen gjennom at lokalsamfunnet kan oppleve at mange arbeidsplasser bortfaller samtidig (en "hjørnesteinseffekt"). Dette kan ha dramatiske effekter på budsjetter ettersom skatteinngangen reduseres.
Klimagassregnskapet omfatter utslippet fra tre ulike klimagasser. For å sammenligne oppvarmingseffekten (Global Warming Potential, GWP) disse har benyttes en felles enhet, tonn CO2-ekvivalenter. Karbondioksid (CO2) har GWP = 1, lystgass (N2O) har GWP = 298 og metan (CH4) har GWP = 25. Faktorene er hentet fra IPCCs fjerde hovedrapport, og er de samme som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet og i internasjonal rapportering. Kilde: metodenotatet tilhørende Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk.
Vurdering av risiko og sårbarhet: Er kommunen forberedt?
Oppdatert ROS-analyse
Nordre Follo kommunes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS) ser ut til å være fra 2022.
Kommunene plikter å ha en helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Denne er kommunens styringsdokument for håndtering av risiko, og bør omtale naturhendelser og klimarisiko. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler oppdatering hvert fjerde år i forbindelse med oppdatering av planstrategi.
For kystkommuner kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko. Oversikten viser beregnet havnvivåstigning i år 2090 samt omfanget av bygninger, veier og areal som kan komme til å være oversvømt ved middels høyvann i 2090 gitt denne stigningen.
Havnivå i 2090
Økning i havnivå i 2090
48cm
Oversvømte områder ved middel høyvann i 2090
Bygninger
13stk
Veier
0km
Areal
0km2
Stormflo i dag og i 2090
Oversvømte områder ved 200-års stormflo nå
Bygninger
30stk
Veier
0,1km
Areal
0,1km2
Oversvømte områder ved 200-års stormflo i 2090
Bygninger
41stk
Veier
0,3km
Areal
0,1km2
For fremtidig havnivåstigning er det tatt høyde for øvre sannsynlige grense for utslippsscenario RCP 8.5. Dette er et scenario utarbeidet i forbindelse med FNs klimapanels femte hovedrapport, og representerer et scenario med høye klimagassutslipp og uten effektiv politikk for utslippsreduksjon. Det er dette scenarioet som brukes av Kartverket og som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sin veileder for planlegging i kystsonen.
Data hentet
For kystkommuner kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko.
Veier, bygninger og infrastruktur kan oversvømmes, særlig ved høyvann eller stormflo. Dette kan føre til at verdien reduseres på både kommunens og private bygg, og at det blir dyrere å drive vedlikehold. Forsikringspremiene i utsatte områder kan også gå opp. Ansvarsrisiko kan komme til uttrykk ved regresskrav mot en kommune som mot bedrevitende tillater utbygging i områder som er sårbare for havnivåstigning.
Vi har for tiden ingen data for Fremtidens Klima
Vi har for tiden problemer med å vise data
Prosjekter finansiert med grønt lån i KBN
Tabellene viser prosjekter i kommunene som har fått finansiering gjennom grønne lån i KBN. Grønne lån med rabattert rente tilbys kommunale prosjekter med tydelige miljø- og klimaambisjoner.
Antall grønne prosjekter:
0
Totalt utestående grønne lån:
0 mrd. kr.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene årlig:
N/A
KBN tilbyr grønne lån med rabattert rente til prosjekter i kommunal sektor med tydelige miljø- og klimaambisjoner. Disse lånene er finansiert med grønne obligasjoner.
Kommunenes og fylkenes investeringer er langsiktige: Bygg og infrastruktur bygges for å vare i flere tiår. Det betyr at det vi bygger i dag bør tåle å være med på en omstilling skal stå langt inn i nullutslippssamfunnet, i alle fall om vi når 2050-målene. I perioden fram til da vil det trolig bli et tøffere klima, samtidig som kravene til f. eks. energieffektivitet etter alt å dømme vil strammes inn. Tilsvarende vil det trolig være andre krav til transportmidler i fremtiden.
Å foreta investeringer i dag som skal leve lenge men ikke tar dette inn over seg kan bli dyrt. Om man ikke tar hensyn til fysisk klimarisiko i planleggingen kan skader forårsaket av f.eks. flom bli en kostbar affære. Om man velger de billigste løsningene i dag man risikere å måtte foreta overraskende etterinvesteringer for å imøtegå fremtidige krav.
Kommunalbanken gir grønne lån med rabattert rente til klima- og miljøriktige investeringer vi mener er forenelige med et 2050-samfunn, og som kan være med på å redusere klimarisikoen.
Klimarisiko i næringer som er viktige for Nordre Follo
I oversikten har vi listet opp de næringene som sysselsetter flest i kommunen og som vi mener kan bli berørt av klimarisiko. Spørsmålene i tabellen er ment som et utgangspunkt for dialog med det lokale næringslivet. Vi har forsøkt å indikere alvorlighetsgraden på et overordnet nivå, men anbefaler at man gjør en egen vurdering av alvorlighetsgrad ut ifra den lokale konteksten.
Oversikten er utarbeidet i samarbeid med CICERO.
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Ingen
Utover lokalisering av virksomheter er det ingen åpenbare fysiske risikofaktorer for denne næringen.
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Tiltak for å redusere biltrafikk
Hva innebærer tiltak for å redusere biltraffikk, f.eks. flytting av traffikknutepunkter eller bomstasjoner, for plassering av kjøpesentre?
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Overgang til sirkulærøkonomi
Hva innebærer overgang til sirkulærøkonomi og økt resirkulering for detaljhandelen?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig økt nedbør, økt nedbørsintensitet, flommer og overvann, endrete fryse-tine-sykluser eller flere skredhendelser for slitasje og skadeomfang på transportinfrastruktur og mengde trafikkavbrudd?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Overgang til nullutslipp i transportsektoren
Hva innebærer bompenger, nullutslippssoner og veiprising for gods- og persontransport med fossildrevne motorvogn? Hva vil det innebære hvis kunder av transporttjenester, f.eks. godstransport på vei, i økende grad etterspørr løsninger med lavere utslipp?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig økt nedbør, økt nedbørsintensitet, flommer og overvann, endrete fryse-tine-sykluser eller flere skredhendelser for slitasje og skadeomfang på transportinfrastruktur og mengde trafikkavbrudd?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Karbonprising
Hva ville det innebære hvis avgifter på fossilt drivstoff eller utslipp av klimagasser øker?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Overgang til nullutslipp i transportsektoren
Hva vil økende krav i konsesjoner eller fra kunder for løsninger med lavere utslipp innebære? Hva innebærer overgang til elektriske eller hydrogendrevne motorvogner for drift av parkeringsplasser eller bussstasjoner?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Klimarisiko i andre land
Hva ville klimarisiko i andre land innebære for tilgang til importerte råvarer?
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva vil økning i ekstremvær som tørke eller ekstrem nedbør, og endring i værmønstre innebære for tilgang til råvarer og for produksjon av matvarer?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Endret konsumentadferd
Hva ville det innbære hvis konsumenter i økende grad etterspør informasjon om matvarenes karbonfotavtrykk? Hva vil det innebære hvis konsumeradferd endres i favør av matvarer med lavere karbonfotavtrykk?
Risiko med svært høy alvorlighetsgrad
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Risiko med middels alvorlighetsgrad
Fysisk risiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Ekstremvær (skade og tilpasning)
Hva innebærer økning i ekstremvær, særlig ekstrem nedbør, stormer, overvann og flom for anleggsvirksomhet, f.eks. angående skader og drenering?
Overgangsrisiko
Risiko
Konsekvenser
Risiko med høy alvorlighetsgrad
Omstilling til fossilfri anleggsvirksomhet
Hva vil det innebære hvis kravene i offentlige utlysninger eller etterspørselen fra private prosjekteiere i økende grad krever fossilfrie byggeplasser og/eller rapportering av utslipp av klimagasser i byggefaser?
Utvalget er basert på SSBs statistikk over sysselsetting etter bosted (tabell 08536). Du kan lære mer om hvordan vi har plukket ut næringene i metodenotatet.
Skatteinntekter fra innbyggerne utgjør en viktig del av kommunens budsjett. Derfor er kommunene avhengige av at næringslivet i minst mulig grad rammes av klimaendringene (fysisk klimarisiko) og samtidig klarer seg godt i overgangen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko), slik at sysselsetting opprettholdes.
Veitrafikk
0,7
%
