Nettsiden støtter ikke Internet Explorer lenger. Vi anbefaler deg å bytte til en annen nettleser, for å øke sikkerheten på nett.
Les mer på Microsoft sine sider
På denne siden har vi samlet data og informasjon som er ment som et utgangspunkt for å vurdere hvordan fylket er berørt av klimarisiko. Bla nedover for å se hvordan klimagassutslipp, klimaendringer, investeringer og næringssammensetning kan påvirke risikobildet for Akershus.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene:
N/A
Trykk på en overskrift for å vise data og informasjon
Klimagassutslipp i fylket
2 001 973tonn CO2e
Endring siste år
4,1%
Utslipp per innbygger
2,7tonn CO2e
Data hentet
Utslipp av klimagasser driver klimaendringer. Uten å redusere utslippene klarer vi heller ikke bremse klimaendringene og dermed minimere den fysiske klimarisikoen som følger av klimaendringer.
Omstillingen til lavutslippssamfunnet krever at klimagassutslippene reduseres kraftig, også i Norge. Vi vil kunne se mer av både avgifter, karbonprising og forbud mot teknologier med utslipp. Dette innebærer en overgangsrisiko for fylkene. Nye reguleringer kan treffe fylkets egne utslipp og slik sett påføre fylket kostnader. Karbonintensive virksomheter som er viktige for regionen kan oppleve at etterspørsel, inntekter og selskapsverdi påvirkes. Du kan lese mer om hvordan det lokale næringslivet kan være eksponert for klimarisiko under fanen «næringsliv».
I hvilken grad et fylke og en fylkeskommune rår over utslippene i sitt område varierer. Det vil for eksempel være enklere å påvirke utslippene fra industri og egen virksomhet (gjennom virkemidler som tillatelser og anbud) enn utslipp fra store gjennomfartsårer som E6. Dette gjenspeiles også i risikoen: Store utslippskilder som fylket i mindre grad har råderett over, representerer som regel heller ikke stor klimarisiko for fylket.
Utslipp fra landbasert industri i Akershus
Noen virksomheter er pålagt å rapportere til Miljødirektoratet fordi virksomheten er forbundet med store utslipp og/eller stor miljørisiko. Indikatorene som rapporteres er blant andre årlige utslipp, produksjonsmengde, forbruk av energi, mengde avfall og farlig avfall. I tabellen nedenfor vises utslipp fra rapporteringspliktige virksomheter i Akershus i 2022.
Utslippskilden(e) er medregnet i fylkets utslippsregnskap.
Oversikten viser kun landbasert industri. Utslipp fra offshore-virksomhet, avløpsanlegg og deponier vises ikke her.
Data hentet
Store punktutslipp fra landbasert industri anses å være en god proxy for overgangsrisiko. Dette er fordi det er sannsynlig at virksomheter som slipper ut mye klimagasser blir møtt med strenge pålegg i fremtiden, i kombinasjon med at det for noen vil være redusert etterspørsel etter varene som produseres.
Dersom disse virksomhetene i tillegg sysselsetter en stor andel av den lokale arbeidsstokken forsterkes risikoen gjennom at lokalsamfunnet kan oppleve at mange arbeidsplasser bortfaller samtidig (en "hjørnesteinseffekt"). Dette kan ha dramatiske effekter på budsjetter ettersom skatteinngangen reduseres.
Klimagassregnskapet omfatter utslippet fra tre ulike klimagasser. For å sammenligne oppvarmingseffekten (Global Warming Potential, GWP) disse har benyttes en felles enhet, tonn CO2-ekvivalenter. Karbondioksid (CO2) har GWP = 1, lystgass (N2O) har GWP = 298 og metan (CH4) har GWP = 25. Faktorene er hentet fra IPCCs fjerde hovedrapport, og er de samme som brukes i det nasjonale utslippsregnskapet og i internasjonal rapportering. Kilde: metodenotatet tilhørende Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk.
Havnivåstigning og stormflo i Akershus
For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko. Oversikten viser omfanget av bygninger, veier og areal i fylket som kan komme til å være oversvømt i 2090, og som er sårbare ved stormflo henholdsvis i dag og i 2090. For fremtidig havnivåstigning er det tatt høyde for øvre sannsynlige grense for utslippsscenario RCP 8.5. Dette er et scenario utarbeidet i forbindelse med FNs klimapanels femte hovedrapport, og representerer et scenario med høye klimagassutslipp og uten effektiv politikk for utslippsreduksjon. Det er dette scenarioet som brukes av Kartverket og som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sin veileder for planlegging i kystsonen.
Havnivåstigning i 2090
Laveste havnivåstigning i fylket
47cm
Høyeste havnivåstigning i fylket
52cm
Oversvømte områder ved beregnet middels høyvann i 2090
Bygninger
496stk
Veier
2,7km
Areal
1,3km2
Stormflo i dag og i 2090
Oversvømte områder ved 200-års stormflo nå
Bygninger
1 572stk
Veier
13,6km
Areal
4,6km2
Oversvømte områder ved 200-års stormflo i 2090
Bygninger
2 080stk
Veier
22,1km
Areal
5,7km2
Tallene er aggregerte tall for kystkommuner i Akershus.
Data hentet
For kystsamfunn kan havnivåstigning være en kilde til klimarisiko.
Veier, bygninger og infrastruktur kan oversvømmes, særlig ved høyvann eller stormflo. Dette kan føre til at verdien reduseres på både offentlige og private bygg, og at det blir dyrere å drive vedlikehold. Forsikringspremiene i utsatte områder kan også gå opp. For kommunene i fylket kan ansvarsrisiko komme til uttrykk ved regresskrav dersom man mot bedrevitende tillater utbygging i områder som er sårbare for havnivåstigning.
Grønne prosjekter i kommuner i Akershus
Oversikten viser prosjekter som er finansiert med grønne lån i KBN. Fra nedtrekksmenyen kan du velge om listen skal vise fylkeskommunens egne prosjekter eller prosjekter i regi av kommuner i Akershus.
Antall grønne prosjekter:
0
Totalt utestående grønne lån:
0 mrd. kr.
Klimagassutslipp unngått og redusert fra prosjektene årlig:
N/A
KBN tilbyr grønne lån med rabattert rente til prosjekter i kommunal sektor med tydelige miljø- og klimaambisjoner. Disse lånene er finansiert med grønne obligasjoner.
Veitrafikk
4,1
%
