En slik forståelse innebærer å skaffe seg en oversikt over det samlede utfordringsbildet knyttet til klimaendringer, klimapolitikkk, teknologisk utvikling og andre klima-relaterte drivere for endring.

Innledningsvis vil det være sentralt å skape en forståelse av hvordan klimarisiko berører både kommuneorganisasjonen (totalt og de enkelte deler), lokalsamfunn og næringsliv i kommunen.

I denne fasen i prosessen er det viktig å etablere en forståelse for hvorfor det er relevant å sette klimarisiko på den lokalpolitiske dagsorden. Samtidig tydeliggjøres det at kommunestyret lokalt har et overordnet ansvar for både bærekraft og samfunnssikkerhet.

I denne fasen kreves det ikke at det gjøres nye utredninger eller kartlegginger. Tvert imot kan det være en styrke å bruke det som finnes av kunnskapsgrunnlag i dag, og heller jobbe med å skape en felles forståelse av utfordringsbildet som er knyttet til klimaendringene. Da risikerer man heller ikke å miste fokus f. eks. ved å starte for tidlig med å måtte ta beslutninger om hvilke saker som skal gjennomføres. Fasen er dermed godt egnet til å sette lokal klimarisiko på den politiske dagsordenen med beskjedne ressurser.

Arbeidsform

Denne fasen kan organiseres svært enkelt, men det kreves at det settes av noe tid til temaet. En egnet arbeidsform kan være politisk(e) temamøte(r) hvor klimarisiko settes på dagsorden.

Møtene kan legges opp som en åpen samtale og være rettet mot å skape en forståelse av hva klimarisiko innebærer lokalt, og på hvilken måte klimarisiko er en utfordring det bør arbeides videre med i kommunen.

Et slik møte kan gjerne ha innledende orientering om temaet fra administrasjonen og/eller eksterne ressurspersoner. Det kan også lages en sammenstilling av relevant materiale (tilpasset den enkelte kommune) som sendes ut i forkant av møtene.

Et temamøte om klimarisiko kan gjerne inngå som en del av en prosess fram mot vedtak av kommunal planstrategi, kommuneplan (samfunnsdel og/eller arealdel), sak om samfunnssikkerhet og beredskap (f.eks. ved behandlingen av kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse) eller i forbindelse med behandling av økonomiplan/budsjett. Forberedelse og oppfølging av temamøter vil være en naturlig del av administrativ ledelses ansvar.

Det er i denne fasen ikke nødvendigvis behov for andre vedtak enn at saken tas til orientering og/eller at det legges opp til at det arbeides videre med en mer konkret kartlegging av lokal/regional klimarisiko.

Aktuelle spørsmål

1. Hva legger kommunen i begrepet klimarisiko?
2. Hvilken rolle spiller klimarisiko i kommunens visjon og planer om en bærekraftig samfunnsutvikling?
3. Har kommunen et samlet utfordrings- og mulighetsbilde knyttet til klimaendringene?
4. Hvilke klimarisikoer er en del av kommunens samlede utfordrings- og mulighetsbilde knyttet til klimaendringene i dag?
5. Har kommunen en strategi for omstilling til lavutslippssamfunnet som ser på både kommunale aktiviteter og næringslivet?
6. Hva er status i kommunens arbeid med tilpasning til fysisk klimarisiko?
7. Hvilke forhold tilsier at klimarisiko bør settes høyere på den lokalpolitiske dagsorden?

Ressurser

DSB Klimahjelperen

Norsk Klimaservicesenter

Miljødirektoratets fagsider om klimatilpasning

En kartlegging av risikobildet bør omfatte risikofaktorer innenfor både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, og eventuelle andre former for klimarisiko som er relevante i kommunen. Kartleggingen bør ha både kortsiktig og langsiktig perspektiv, og også omfatte mer sammensatte hendelsesforløp. Scenarioanalyser kan være nyttige verktøy i dette arbeidet.

I denne fasen vil kommunen, så langt det er praktisk mulig, kartlegge eget risikobilde. Det vil være mulig å trekke på eksisterende grunnlagsmateriale som f. eks. ROS-analyser eller klima- og energiplaner og bruke dette for å kartlegge det samlede klimarisikobildet. En slik kartlegging vil samtidig kunne avdekke behov for supplerende kunnskapsgrunnlag og utredninger.

Kartleggingen kan inkludere en vurdering av hvordan ulike risikofaktorer kan påvirke hverandre (f.eks. næringer, arbeidsplasser, fraflytting, arealplanlegging). Samtidig kan det være behov for å drøfte hvilke risikofaktorer og konsekvenser som per i dag vurderes som mindre relevante, men som kan bli viktigere lengre fram i tid.

Scenarier for klimapolitikk og klimaendringer

Siden det kan være veldig vanskelig å si noe om sannsynligheten for at en risiko inntreffer, særlig på lang sikt, kan man bruke scenarioer. Scenarioer er framtidsbilder basert på ulike "pakker" av antagelser om hva som kan skje. For å kartlegge risiko er det hensiktsmessig å se på alle mulige scenarioer og utviklinger, inkludert «worst case»-scenarioer. De nye statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fastslår at "høye alternativer fra nasjonale klimaframskrivninger legges til grunn" når kommunen skal vurdere konsekvenser av klimaendringene.

Basert på et scenario med høy karbonpris og strenge rammer for klimagassutslipp kan kommunen vurdere i hvilken grad man lokalt er eksponert for overgangsrisiko, f.eks. i form av viktige bedrifter med høyt klimafotavtrykk som kan bli påvirket av karbonprisen. Her er det viktig å skille mellom eksponering og sårbarhet: En virksomhet med høyt klimafotavtrykk kan likevel ha høy tåleevne for en høyere karbonpris, så lenge lønnsomheten er god.

Scenarioer kan være krevende å sette seg inn i. Spørsmålene som er angitt for de ulike næringene i kommunen (inne på hver enkelt kommuneside) kan være relevante å ta med i en scenarioanalyse for å vurdere klimarisikoen for det lokale næringslivet.

Det regjeringsnedsatte Klimarisikoutvalget anbefaler i NOU 2018:17 at staten etablerer og vedlikeholder et sett scenarier for bl.a. oljepriser, CO2-priser og kostnadsutvikling som kan benyttes i stresstesting av offentlige investeringer.

Aktuelle spørsmål

1. Hva er de viktigste fysiske klimarisikoene kommunen står overfor, i dag og frem i tid?
2. I hvilken grad tar vedlikehold av eksisterende og planlegging av ny infrastruktur hensyn til forventete effekter av et varmere og våtere klima (f.eks. vannrensning, dimensjonering vann- og avløpsinfrastruktur, plassering av nye bygninger/arealutvikling)?
3. I hvilken grad er kommunen utsatt for ansvarsrisiko (risiko for søksmål) som skyldes klimaendringer, f.eks. fra forsikringsselskaper?
4. Hvilke næringer og bedrifter i kommunen er eksponert for fysisk risiko i form av økt ekstremvær, endringer i værmønster eller økning i havtemperaturen?
5. Hvilke næringer og bedrifter i kommunen er eksponert for overgangsrisiko i form av økt karbonpris (f. eks. 55 euro per tonn CO2 i 2025), overgang til sirkulærøkonomi, endret konsumentadferd, teknologisk innovasjon med lavere klimaforavtrykk hos konkurrenter, lavere etterspørsel pga. redusert aktivitet i fossile næringer eller fossil drevne sektorer, som transport?
6. Hvilke av de eksponerte næringene er i mindre grad i stand til å tilpasse (ved fysisk risiko) og omstille (ved overgangsrisiko) seg og er derfor sårbare? Hvilken rolle spiller disse næringene i den lokale økonomien, hvor mange arbeidsplasser er knyttet til dem?
7. Tar arealplanlegging hensyn til risikoen for redusert næringsaktivitet og fraflytting som følge av at viktige næringer og bedrifter som er eksponert og sårbare for overgangsrisiko?
8. Hva vil omstilling til et lavutslippssamfunn medføre for både eksisterende, og planlagt kommunale infrastruktur når det gjelder dimensjonering og plassering (f.eks. overgang til sirkulærøkonomi og konsekvenser for avfallshåndtering)?
9. Har kommunen definert omstillingsmål, f.eks. å redusere biltrafikk? Kan politisk eller offentlig misnøye og motstand bli til et hinder for å gjennomføre tiltak og nå disse målene?
10. I hvilken grad anses klimaendringer i andre deler av verden å være en del av kommunens risikobilde? Er lokale bedrifter eksponert for slik risiko mtp. forsyningskjeder?
11. I hvilken grad belyser foreliggende ROS-analyse kommunes klimarisikobilde?

Ressurser

NVE: Se utredninger for flom og ulike typer skred som er gjort for din kommune

Kartverket: Se framtidig havnivå og stormflo i kart

DSB: Havnivå og byggehøyde, veiledende verdier for alle landets kystkommuner (pdf)

DSB Klimahjelperen: Veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven

CICERO/Vestlandsforskning: Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge (2019)

CICERO: Flomrisiko i Norge (rapport, pdf)

Regjeringen: Hva er klimakvoter?

CICERO: Visjoner av lavkarbon Norge (rapport). Hvordan kan Norge se ut i en lavutslippsframtid?

Kartleggingen av klimarisikobildet vil danne grunnlag for en drøfting av hvordan kommunen skal forholde seg til det utfordringsbildet som foreligger.

Arbeidet med kommunens planstrategi kan være en god plattform for å drøfte klimarisiko.

I denne fasen er målet både å klargjøre hva som kan være prioriterte satsningsområder, men også dilemmaer og målkonflikter. Et eksempel kan være at klimavennlig stedsutvikling samtidig kan innebære fortetting og/eller bygging nær sjøen, noe som på sikt kan gi utfordringer med overvann eller havnivåstigning. I denne fasen vil det også være vesentlig at det drøftes hvordan videre arbeid skal legges opp både internt i kommuneorganisasjonen og når det gjelder samhandling med innbyggere, næringsliv, regionale myndigheter mm.

I denne fasen vil det kunne avtegne seg utfordringer knyttet til gjennomføring av tiltak, f.eks. knyttet til kompetanse, kapasitet eller finansiering.

Det vil i denne fasen også kunne drøftes om klimaomstilling og -tilpasning også skal integreres sterkere i kommunens arbeid med dialog og kommunikasjon. Dette kan være avgjørende for å sikre god innbyggerdialog, legge grunnlag for samarbeid og for at tiltak for å håndtere klimarisiko gis bred tilslutning og reduserer gjennomføringsrisiko. Klimakommunikasjon kan også gi et utgangspunkt for ulike former for medvirkning og deltakelse både i befolkning og næringsliv og bringe klimarisikoarbeidet fra «paper to people».

Arbeidsform

Drøfting kan skje i politiske temamøter som gjerne kan inngå som en del av sentrale plan- og beslutningsprosesser (kommunal planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, arealdelen i kommuneplanen, økonomiplan/budsjett mm.).

Alle kommuner skal første år i ny kommunestyreperiode utarbeide en oppdatert planstrategi (jf.  § 10-1 i Plan- og bygningsloven). Vurdering av klimarisiko vil da kunne inngå som en del av grunnlag for en helhetlig lokal politikk for klimatilpasning og omstilling til lavutslippssamfunnet. Et viktig bakteppe her er kommunestyrenes ansvar for å sikre at kommunen har ivaretatt samfunnssikkerhet og bidra til en bærekraftig utvikling (jf. formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven).

Drøftingsfasen kan også være en god anledning til å styrke planstrategien som en strategisk plattform for kommunens arbeid med klimarisikohåndtering.                   

I denne fasen vil det ofte være hensiktsmessig at det utarbeides et drøftingsgrunnlag hvor de faglige vurderingene oppsummeres og både utfordringer og muligheter for kommunene drøftes. I denne fasen er det primære målet å etablere et felles grunnlag for at det i neste fase kan tas beslutninger om prioritering av tiltak.

Aktuelle spørsmål

1. Hva peker seg ut som de viktigste utfordringene for kommunen når det gjelder klimarisiko?
2. Hvilke dilemmaer og interessekonflikter står kommunen overfor i prioritering av klimatilpasningstiltak og strategier for omstilling til lavutslippssamfunnet?
3. Hva synes å være kommunes hovedutfordringer når det gjelder virkemidler for å håndtere ulike typer klimarisiko?
4. Hvordan bør kommune organisere arbeidet med klimarisikohåndtering, herunder bruke mulighetene til å ha en dialog med næringslivet?
5. Hvor godt er hensynet til håndtering av klimarisiko integrert i kommunens planlegging og plan- og byggesaksbehandling?
6. I hvilken grad er det behov for en grundigere kartlegging av klimarisiko?

Ressurser

DSB: Klimahjelperen - Veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven

CICERO: Veileder i effektiv klimakommunikasjon

For å sikre gjennomføring av tiltak som reduserer klimarisiko er det viktig at strategier og ressursdisponering er koordinert. Mål og handlingsplaner må henge sammen med arealplanlegging, budsjett og investeringsplan. Noen kommuner setter opp et eget klimabudsjett for å sikre at gode tiltak blir gjennomført.

På grunnlag av kommunens drøftinger av klimarisiko vil det være grunnlag for å utarbeide forslag til hvordan konkrete tiltak bør prioriteres. Det er avgjørende at man sikrer beslutninger som gir ressurser og mandat for gjennomføring, for eksempel gjennom klimabudsjettering.

Tiltakene kan være knyttet til både kompetanseutvikling, endret organisering, fysiske tiltak (infrastruktur mm.), finansiell kapasitet samt styrket involvering av aktører og ressurser i lokalsamfunnet.

Beslutninger tas i hovedsak gjennom avklaring av rammer for den fysiske utviklingen i kommunen (planarbeid iht. Plan- og bygningsloven) og i forbindelse med vedtak av økonomiplan/budsjett. Dette betyr at det vil være rådmannens/kommunedirektørens ansvar å sikre at resultatet av kommunes drøftinger av håndtering av klimarisiko manifesteres som konkrete forslag til beslutninger i arealplaner og budsjetter. I praksis vil det si at prioritering av klimarisikohåndtering må drøftes opp mot andre hensyn. Her kommer forarbeidet og forankringen av klimarisiko-kunnskapen til sin rett.

For at tiltak skal bli gjennomført må det også lages forslag til hvordan tiltakene skal finansieres, herunder forutsetninger som kommunen legger når det gjelder finansiering og låneopptak.

Arbeidsform

I denne fasen vil ansvaret ligge hos rådmannen/kommunedirektøren når det gjelder å lage beslutningsgrunnlag til politisk behandling. I praksis vil det ofte være ansvarlig for arealplanleggingen og for kommunens økonomiplanarbeid som sikrer at vurderinger knyttet til klimarisiko også kommer til uttrykk som konkrete rammer og prioriteringer. Dette vil være en fase hvor det kan være avgjørende at administrativ ledelse, og spesielt rådmannens/ kommunedirektørens ledergruppe, er godt koordinert.

Noen kommuner har begynt å sette opp egne klimabudsjett for å sikre at konkrete klimatiltak blir gjennomført. I Oslo kan for eksempel bystyret bare vedta budsjettplaner som vil gi utslippskutt i samsvar med klimastrategien. På denne måten får klimatiltak høy prioritet i budsjettforhandlingene.

Aktuelle spørsmål

1. Hvilke områder i kommunen kan tillates utbygget, klimarisiko tatt i betraktning?
2. Hvilke kommunale investeringer skal gjøres i infrastruktur?
3. Er det tilstrekkelig belyst hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko kan påvirke planlagte områder og investeringer?
4. Hvordan skal kommuneorganisasjonen styrkes for å kunne håndtere klimarisiko (stillinger, kompetanseutvikling, endringer i organisering mm.), særlig angående risikoer som går på tvers av sektorer, f.eks. omstillingsrisiko for næringslivet, konsekvens for sysselsetting og befolkningsvekst, konsekvens for arealutvikling og dimensjonering av ny infrastruktur?
5. Hvilke virkemidler skal kommunen ta i bruk for å bidra til omstilling i lokalt næringsliv?
6. Hvilke tiltak skal gjennomføres for å forebygge fysisk risiko (sikre klimatilpasning)?
7. Hvordan skal kommunen utvikle samhandling og samskaping lokalt for å håndtere klimarisiko?
8. Hva skal være førende når kommunen skal sikre finansiering av tiltak rettet mot å håndtere klimarisiko?

Ressurser

DSB: Klimahjelperen - Veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven

Oslo kommune: Oslos klimastrategi og klimabudsjett

Miljødirektoratet: Bruk av klimabudsjett i kommunen (opptak av webinar)

Omstilling til lavutslippssamfunnet og håndtering av fysisk klimarisiko er en betydelig utfordring for norske kommuner. Håndtering av klimarisiko er ikke en enkeltstående prosess, men et gjentakende arbeid som vever seg inn i stadig nye deler av kommunens vurderinger og beslutninger.

Håndtering av klimarisiko kan derfor sees som en innovasjons- og læringsutfordring med behov for løpende oppfølging for å kunne drøfte både erfaringer, endret utfordringsbilde og nye muligheter. Dette betyr at både kunnskap og erfaringer kan utvikles på en måte som gjør kommunen mer fleksibel og tilpasningsdyktig overfor endringer, noe som også kan gi mer robuste lokalsamfunn.

Arbeidsform

For å sikre løpende oppfølging vil det være naturlig at det gjøres en vurdering av effekten av tiltakene som er iverksatt, f.eks. i forbindelse med kommunens årsrapportering eller annet resultatvurderingsarbeid. Her kan det også drøftes hvilke behov som det er viktig å adressere i arbeidet med klimarisikohåndtering framover.

For å konkretisere resultater vil man i denne fasen også kunne bruke nøkkeltall eller indikatorer som et virkemiddel for videre prosess. Utarbeidelse av indikatorer vil samtidig være et virkemiddel for å styrke kunnskapsgrunnlaget (f.eks. gjennom utredninger eller evalueringer) og skape økt forståelse for betydningen av lokal håndtering av klimarisiko.